WINDPLAN i UIA Magasinet

https://www.uia.no/om-uia/uia-magasinet/magasinartikler/utgjoer-snart-ti-prosent-av-norges-kraftproduksjon?fbclid=IwAR0O9VFGqQ7fVeccdGwo53QcYkmnmCxUzdUDwDH_TqAYDM8ZYkWlD6qVV48

I løpet av 2019 settes det rekord for norsk vindkraft med over 1.000 MW ny kapasitet, tilsvarende strøm til nær 200.000 husstander. Utbyggingstakten i norsk vindkraft har aldri vært høyere, selv om nye rekorder for kapasitetsøkning ble satt både i 2017 og 2018. 

«– Vi går inn i en tid der vi trenger en tydeligere politisk avklaring på hva vi vil med vindkraft i Norge.»

Mikeala Vasstrøm, førsteamanuensis

– Med dagens rammer er vindkraft lønnsomt i Norge, selv uten subsidier. Det ventes derfor fortsatt utbygging. 

Det sier førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging. Hun leder forskningsprosjektet Windplan, et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Danmarks Tekniske Universitet (DTU). 

– Det er ingen tvil om at vindkraft er kommet for å bli, og at vi vil se en videre utvikling og utbygging i overskuelig fremtid. I flere år vil dette først og fremst skje på land, med de utfordringer dette medfører, sier Vasstrøm. 

I prosjektet ser forskerne på hvordan politiske rammer og planleggingsprosesser påvirker hvordan folk aksepterer vindkraftutbygging. I tillegg ser de på hvordan planleggingsprosessene åpner eller lukker for deltakelse på grasrot- og kommunenivå, og hvilke aktører som faktisk blir hørt i  vindkraftutbyggingen i Norge. 

Etterlyser verdivalg 

Hanne Haaland, Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård, foto

VINDKRAFTFORSKERE: De forsker på politiske rammer og planleggingsprosesser rundt vindkraftutbyggingen i Norge. F.v.: Førsteamanuensis Hanne Haaland, førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm og professor Hans Kjetil Lysgård.

Forskerne ser nå en ny periode i historien om vindkraft i Norge. Tiåret fra 1998 til 2008 var på mange måter preget av tidlig teknologi og reguleringer fra samfunnet for å få det hele i bevegelse. I det neste tiåret, fra 2009 og til i dag, har klimafokuset vært ledende. Samtidig har det skjedd en markedstilpasning ved hjelp av el-sertifikatordningen, og en betydelig utvikling av teknologien.

 – Vi er på vei inn i en tid som sannsynligvis kommer til å bli preget av diskusjoner omkring behov for vindkraft, verdivurderinger knyttet til natur versus klima og fordeling av goder fra vindkraft og styringsregimer, sier Mikaela Vasstrøm.

I tillegg har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) laget et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land på oppdrag av Olje- og energidepartementet. Forslaget består av et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og et kart over de mest egnede områdene i Norge for vindkraft. Det er sommeren 2019 ute til høring landet rundt. 

Hvorfor mer vindkraft? 

– Vi går inn i en tid der vi trenger en tydeligere politisk avklaring på hva vi vil med vindkraft i Norge, og hvordan vi vil gjøre det, sier Mikaela Vasstrøm. 

«Vi er vant med å ha større lokal innflytelse på arealsaker i Norge, og når en ikke har det, kan det virke mer konfliktfremmende enn muligens nødvendig.»

Hans Kjetil Lysgård, professor

Spørsmålet er hvorfor skal vi ha mer vindkraft i Norge. Utbyggingene fører ofte med seg svært betente konflikter. Flere av disse vil skape store splittelser over lang tid, særlig lokalt, men også mellom ulike interesser i samfunnet. Samtidig har vi mer enn nok fornybar kraft i Norge til å dekke landets behov.

Ulike hensyn

– I den pågående debatten står mange ulike verdisyn mot hverandre, sier professor Hans Kjetil Lysgård, en annen av forskerne i Windplan-prosjektet.

Klima står mot natur, lokale hensyn står mot nasjonale, og det nasjonale står mot det internasjonale. Professoren mener vi ville vært tjent med en tydeligere verdiavklaring rundt hvorfor vi skal hamer vindkraft i Norge. I andre land er konfliktnivået mindre.

– I både Danmark og Skottland, som vi ser særlig på, har de ikke nok fornybar energi i eget land fra før. I Danmark har man heller ikke uberørt natur. I forbindelse med miljøaspektet har de derfor et tydeligere hvorfor-svar enn det vi har, sier Lysgård.

Fordelingsspørsmålet

Illustrasjon av egnede områder for vindmøller i Norge

NVE har laget et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Dette temakartet viser områdene NVE peker på som de mest egnede områdene for vindkraft på land i Norge. (Kilde: NVE)

Store økonomiske interesser er involvert. Eierskap- og fordelingsspørsmål knyttet til verdiene i vindkraften synes derfor også å komme sterkt de nærmeste årene.

Her har Norge sin en egen historie. Verdien i vannkraften ble i sin tid tatt ut først og fremst lokalt, og oljen nasjonalt.  Ønsker vi å gjøre noe tilsvarende med vindkraften i forbindelse med nye konsesjoner, eller vil vi gjøre noe annet?

– I dag eier for eksempel utenlandske investorer, som tyske pensjonsfond og andre, i underkant av 80 prosent av vindkraftselskapene som er virksomme i Norge. Hvordan vi organiserer dette fremover er også et verdivalg, sier Lysgård.

Liten lokal innflytelse

Forskerne peker også på det juridiske rammeverket rundt planprosesser knyttet til vindkraftutbygging, som er annerledes enn i saker som angår annen arealplanlegging i en kommune. I de fleste utbyggingssaker har en kommune stor juridisk påvirkning på utfallet gjennom Plan- og bygningsloven, men i vindkraftsaker er konsesjonsprosessen frikoblet fra denne loven.

– Det er faktisk litt spesielt at det i vindkraftsaker er slik at NVE og Olje- og energidepartementet, altså sentrale myndigheter, har så stor formell makt i saker som fysisk sett angår enkeltkommuner så sterkt. Vi er vant med å ha større lokal innflytelse på arealsaker i Norge, og når en ikke har det, kan det virke mer konfliktfremmende enn muligens nødvendig, sier Lysgård.

Spennende år

Forskerne ser frem til høringsfristen for NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land går ut, og debatten som ventes å komme ut av det.

– Dette er kommunenes og fylkeskommunenes, ja, alles mulighet til å komme med sine innspill til hvordan vi skal gå frem i det videre arbeidet med vindkraft på land i Norge, sier Mikaela Vasstrøm.

Vindkraft i Norge i dag

Norge har i dag 36 vindkraftverk med til sammen 625 turbiner.

  • Disse har en samlet installert ežekt på 1.749 megawatt (MW), og en årlig normalproduksjon på 5,5 TWh (milliarder kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til over 340.000 husstander.
  • I tillegg er det 16 nye kraftverk under bygging som vil mer enn fordoble dagens vindkraftproduksjon når de kommer i drift.
  • Videre har myndighetene gitt konsesjoner for bygging av ytterligere 39 vindkraftverk i Norge.

WINDPLAN Innlegg på KS- Seminar om vindkraft

https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/samfunnplanlegging/kommunesektoren-og-systemet-for-vindkraftutbyggingar/

WINDPLAN presenterte perspektiver på hvordan den norske vindkraft politikk har utviklet sig og hvordan vi kan forstå de konflikter som oppstår. Konfliktene handler både om bekymringer og uenigheter om materielle og immaterielle aspekter, men i høygrad også om demokratisk avmakt, plan prosessenes legitimitet, og spørsmål om rettferdig fordeling av goder og ulemper.

Slike konflikter kan ikke løses med mer effektiv statlig styring eller økt lønnsomhet for utbygger. Det krever noen politiske verdivalg og en reell energipolitikk.

ARENDALSUKA – 2019

Det stormer i vindkraftdebatten! Hvor er vi – hvor vil vi?

Paneldebatt om Vindkraft i UIA teltet Foto: Iselin Rønningsbakk/CICERO

https://arendalsuka.no/event/user-view/11503

Arrangører: Universitetet i Agder, WINDPLAN, Fridtjof Nansens Institutt og CICERO Senter for klimaforskning.

Debatten om vindkraftutbygging på land har rast etter at NVE tidligere i år la frem forslag til nasjonale ramme for vindkraft.

De fleste er enige i at verden trenger mer fornybar energi, men ikke alle er enige i at bygging av vindkraftverk i norsk natur er riktig vei å gå.

Hvorfor er det så vanskelig å bygge ut vindkraft i Norge? Hvilke utfordringer skaper vindkraften for demokrati, byrdefordeling og opplevelse av rettferdighet? Er vindkraft viktig verdiskaping og fremtidsrettet næringspolitikk, eller en unødvendig utfordring for lokalsamfunn og sårbar natur? Hva sier forskningen, hva står på spill og hva vil egentlig det politiske Norge?

Universitetet i Agder, Fridtjof Nansens Institutt og CICERO Senter for klimaforskning tar debatten i Arendal under Arendalsuka. Her inviterer vi til forskerpresentasjoner, en ordførerduell og en paneldebatt med politikere og representanter for ulike interesseorganisasjoner.

Arendalsuka: – Vindkraft blir sentralt i årets valg

Bilde av hvite vindmøller.

UiAs arrangement om vindkraft blir holdt i UiA-teltet på Langbrygga i Arendal torsdag 15. august. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

– Jeg tror at kombinasjonen av forskningsformidling og politisk debatt kan gi en bedre diskusjon om vindkraft. Debatten har blitt veldig polarisert og aggressiv, med alt fra hærverk til trusler og sjikane av politikere. Mange føler seg overkjørt av vindkraftselskapene. Jeg håper vi kan få en debatt som handler om hva Norge skal prioritere i årene fremover, sier Vasstrøm.

Ordførerduell

UiA arrangerer «Stormen i vindkraftdebatten. Hva vet vi og hvor vil vi?» sammen med Fridtjof Nansens Institutt og CICERO Senter for Klimaforskning. Arrangementet foregår i UiA-teltet på Langbrygga torsdag 15. august klokken 12.00. Forskerpresentasjoner, ordførerduell og paneldebatt står på programmet. Vasstrøm presenterer sin forskning om drivkrefter, motkrefter og nye utfordringer i vindkraftpolitikken.

 – Dette er et felt som engasjerer mange og er i medienes søkelys, og det handler ikke bare om energi. Det handler også om komplekse natur- og samfunnskonsekvenser. Vindkraft vil bli sentralt i årets valg, og politikerne må tørre å diskutere formålet med og behovet for vindkraft i landet vårt. Jeg håper debatten kan få folk til å tenke tanker de ikke har tenkt tidligere, sier Vasstrøm.

Bilde av førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm.

Førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm. Foto: Jon Petter Thorsen

Spennende program

Vindkraftdebatten er bare ett av mange spennende arrangementer i universitetets telt på Langbrygga under Arendalsuka.

Kunstig intelligens i helsesektoren, hjelp til barn og unge som sliter og religionenes rolle i dagens samfunn er blant andre temaer som blir tatt opp i teltet. 

https://www.uia.no/nyheter/arendalsuka-vindkraft-blir-sentralt-i-aarets-valg?fbclid=IwAR0RhP1sFMf-MYoU8g7Ag-SSqOnqy3gIemuJ-p3AlYsojg5mCCZHXdHP8uQ

Nordic Geographers Meeting 2019 Trondheim

Special Session: Mobile wind energy policies – the formation of wind energy policies

WINDPLAN researchers organized a special session at this years NGM conference in Trondheim and presented three conference papers

Special session theme:

Global climate change has altered policy agendas on both the local, national and international scale. Energy policies are increasingly linked and adjusted to national climate mitigation strategies. If wind power development is thought to contribute to climate emission reductions and energy transitions, there is a need to understand why renewable energy ideals meet local opposition. This entails an exploration of the forces, factors and linkages at play between policy frameworks and local community perceptions of renewable energy transitions.

Policies are mobile, and it is of crucial importance to differentiate between the global form of mobile policy discourses constructed and maintained by travelling technocrats and politicians, and the situated and re-constructed policies in regions and municipalities in order to understand how wind energy policies are formed and performed at different scales.

This necessitates a critical examination of who and what underlying interests and values shape national policy understandings of what wind power development is answering to, and who are considered the relevant public participants (and beneficiaries) in wind power planning, and how democratic participatory processes and spaces are formed and played out in wind power planning.

For this session we invite presentations of papers that discuss and question the construction of national, regional and local wind energy policies as mobile policies. We especially welcome papers that critically discuss the policy premises and institutional structures of wind power planning, and how such premises and structures travel, influence and contribute to local and regional governance and planning strategies.

Papers:

Governing wind energy acceptance in Ireland and Denmark:  A Foucauldian perspective. Geraint Ellis, Queens University Belfast, g.ellis@qub.ac.uk & David Rudolph, Technical University of Denmark, dpru@dtu.dk

Ill winds: Kernowek tales in the local and national politics of wind energy Ian Bailey (corresponding author), School of Geography, Earth and Environmental Sciences, University of Plymouth ibailey@plymouth.ac.uk & Hoayda Darkal, Department of Social Policy, Sociology and Criminology, University of Birmingham

Uneven forces of construction – assembling policies between local and national rationalities, Hans Kjetil Lysgård, Professor, Department of Global Development and Planning, University of Agder hans.k.lysgard@uia.no & Mikaela Vasstrøm, Associate professor, Department of Global Development and Planning, University of Agder Mikaela.vasstrom@uia.no

The good process – or the great illusion? A spatial perspective on public participation in rural municipal wind turbine planning, Laura Tolnov Clausen, David Rudolph and Sophie Nybor, Technical Univeristy of Denmark

Bevegelser i vindkraftpolitikken

WINDPLAN var invitert til å presentere på det årlige NVE Vindkraftseminar 4. Juni 2019

https://www.nve.no/nves-motekalender/vindkraftseminaret-2019/

Presentasjon – se link: http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201839256/2806332

De seneste årenes ekspansive vindkraftutbygging har skapt stort engasjement og nasjonal debatt. Motstanden mot vindkraft er ikke bare meningsytringer i mediene, men også som mer synlige og fysiske protester og aksjoner i praksis. Slike reaksjoner bør skape refleksjoner om hva det er med dagens vindkraftpolitikk som provoserer og hvordan og hvorfor politikken tilsynelatende ikke oppleves som god nok.

Sett i bakspeilet kan de første ti år av norsk vindkraftpolitikk forstås som et felt med fokus på teknologi og regulering for å utvikle effektiv planlegging og regulering. Det andre tiåret ble preget av en klima-kapitalistisk tankegang hvor markedet gjennom forutsigbare og lønnsomme rammer skulle bidra til å oppfylle (inter)nasjonale fornybar-forpliktelser. Spørsmålet er hvilket innhold fremtidig (bærekraftig) vindkraftpolitikk bør få?

I dette bildet kan det være viktig å forstå hvilke drivkrefter og motkrefter som preger politikkfeltet. Vår forskning viser at hovedargumentene for utbygging av vindkraft handler om:

1) økt behov for fornybar energi for å mæte krav om elektrifisering og globale klimautfordringer, 2) forsyningssikkerhet, 3) stabile kraftpriser, 4) videreutvikling av fornybarnasjonen Norge, 5) grønn industriutvikling, og 6) distriktsutvikling og lokal verdiskaping.

Argumentene mot vindkraftutbygging peker på:

1) ødeleggelser av (uberørt) natur, konsekvenser for artsmangfold og sammenhengene økosystemer, 2) ramponering av landskap, den nasjonale naturidentiteten, og forstyrrelser av friluftsliv og rekreasjon, 3) degenering av sted og stedstilhørighet, 4) urettferdig fordeling av goder og ulemper og utenlandsk kolonisering av norske naturressurser, 5) negative konsekvenser for lokal verdiskaping (reindrift, turisme, reiseliv, eiendomspriser), 6) ugjennomsiktig og lite troverdig konsesjonsprosess og 7) manglende (lokal) demokratisk forankring og juridiske rammeverk i forvaltningen.

Vindkraft er med andre ord en politisk «hotspot» som krever en grunnleggende politisk debatt for å avklare og avveie viktige samfunnsmessige hensyn og det underliggende spørsmål: Er det verdt det?

Vår forskning viser at dagens komplekse konflikter ikke løses gjennom mer effektivitet eller lønnsomhet, men krever en grundig avveining av grunnleggende verdier for å komme videre med en nasjonal vindkraftpolitikk.

Vi vil her peke på fire verdivalg og hovedutfordringer: For det første må selve formålet og behovet for fremtidens vindkraftproduksjon avklares – har vi og i hvilken grad har vi behov for denne kraften og hvem har behov for den, klimaet eller industrien? For det andre bør det presiseres hvordan ulike natur, landskaps- og stedsverdier vektes i forhold til energiproduksjon i konsesjonsprosessen – hva er viktigst og hva bør vi bevare? For det tredje må eierskap og forvaltning av energiens goder og ulemper lokalt og nasjonalt adresseres – hvem skal tjene på dette, lokalsamfunn, nasjonen Norge eller internasjonale kapitalforvaltere? For det fjerde bør det utarbeides både juridiske og prosessuelle rammer for planlegging og utbygging som sikrer transparent og demokratisk medvirkning – hvem skal delta i planleggingen og hvem skal beslutte om det skal bygges? Det er med andre ord behov for en reell energipolitikk på vindkraft.