INCLUDE lunsjseminar: «Vindkraft – hvem bestemmer og hvem berøres?»

Include – forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling arrangerte webinaret «Vindkraft – hvem bestemmer og hvem berøres?» 14. april, hvor forskerne Lars Gulbrandsen og Susanne Normann presenterte sine forskningsprosjekter. Kommentarer ved Mikaela Vasstrøm (WINDPLAN) og stipendiat Eva Maria Fjellheim.

«Hvordan vil kommunene forvalte ansvaret for å beskytte viktige naturtyper og landskap fra inngrep? » Se opptak av webinaret her.

New PhD-course in collaboration with NMBU

Associate Professor Mikaela Vasstrøm (UiA) and Professor John-Andrew McNeish (NMBU) are offering a new PhD-course that explores the global contestation of renewable energy development.

The course runs from 7th – 11th June 2021, at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Ås.

More than 40 Ph.d. candidates, coming from different parts of the world, have applied for the course. 25 of these will get the opportunity to attend, and it will be possible to take the course digitally. During the 5 days programme, the students will meet lecturers from Tohoku University, Japan, Idaho State University, USA and University of St Andrews, Scotland – as well as several Norwegian universities and organisations.

Other members of the Windplan team that will be guest lecturing are Ph.D Magnus Skålhegg and Laura Tolnov Clausen (UiA).

The course will go into the depth of the dynamics of the new “green” conflicts surrounding renewable energy development, the physical impacts of renewable energy projects, and the competing discourses and practices expressed in these contexts. The course explores and contrasts the common experiences of renewable development with a focus on empirical cases in Scandinavia, Africa and Latin America. 

Read more about this course.

Feltarbeid på Hebridene

Windplan holder for tiden på med feltarbeid på Hebridene. Dette feltarbeidet skal skape en bedre forståelse for hvorfor vindkraft skaper konflikt – og hvorfor det kan være en ønsket utvikling andre steder. Windplan ønsker å belyse hvilke betingelser og forutsetning som kan være med å skape økt lokal aksept og hva som hindrer dette. 

Laura Tolnov Clausen, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA og
David Rudolph, Institut for Vindenergi, Danmarks Tekniske Universitet, er aktuelle med nye publikasjoner og et «work in progress».

Ph.d.-prosjekt: Lokale forbindelser mellom sted og utvikling av landbasert vindkraft i Norge

Magnus Skålhegg begynte i april 2020 som ph.d.-kandidat tilknyttet WINDPLAN. Han har sin masterutdanning fra UiA, hvor han skrev oppgave om konseptualisering og legitimering av vindkraft i Norge.

Magnus Skålhegg, ph.d.-stipendiat ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA.

Han forteller selv om sitt prosjekt:

– Ph.d.-prosjektet er en undersøkelse av forskjellige relasjoner som oppstår mellom lokalsamfunn og vindkraft. En stor del av konflikten som finnes i norsk vindkraft kan spores tilbake til en utvikling som er for ensidig basert på fysiske, tekniske og juridiske premisser. Videre ser det også ut til at det blir antatt at klimaendringer, økonomisk utvikling og energisikkerhet er nok til å rettferdiggjøre utvikling på et lokalt nivå, uten at det er undersøkt. Derfor trenger vi trenger mer kunnskap om hvilke lokale faktorer som er gjeldende når vindkraft blir konseptualisert lokalt, og hvordan de forskjellige koblingene mellom sted og vindkraft gjøres. Her er det viktig å behandle alle typer av rasjonaliteter likeverdig uavhengig av om de trekker i negativ eller positiv retning.

Prosjektet benytter seg av et teoretisk rammeverk som består av det relasjonelle sted, stedsidentitet, sosiotekniske forestillinger og sosial akseptabilitet. Studiet vil være en komparativ studie som sammenligner forskjellige forståelser av hva vindkraft skal være for lokalsamfunnet (sosiotekniske forestillinger) i to vertskommuner. Metodene som vil bli benyttet er intervjuer, dokumentanalyse, befaring og deltagelse på eventuelle folkemøter. Kunnskap som kommer ut av avhandlingen kan brukes til å utvide og utfordre måten vi tenker og planlegger vindkraft på i Norge.            

Masteroppgave: Konseptualisering og legitimering av vindkraft i Norge – En positiv storyline om en ny energiteknologi

Magnus Skålhegg. Master i Samfunnsplanlegging, UiA, 2019

Denne masteroppgaven er en undersøkelse av en overordnet beretning om vindkraft i Norge. Oppgaven produserer kunnskap om forholdet mellom mennesker og energiteknologi. Utgangspunktet til oppgaven er at en vellykket adopsjon av ny energiteknologi er avhengig av en vellykket sammenveving mellom energiteknologien og nasjonens selvforståelse (Malone et al., 2017). Mer spesifikk er oppgaven en undersøkelse av hvordan en overordnet positiv beretning forsøker å konseptualisere og legitimere vindkraft overfor allmenheten på et nasjonalt nivå. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvordan en positiv storyline om vindkraft konseptualiserer og legitimerer bruken av energiteknologien vindkraft i Norge? Oppgaven undersøker positive storylines og deres motsigelser i den offentlige debatt og politikk utvikling. Den positive storyline konseptualiserer og legitimerer vindkraft i Norge gjennom å bygge på argumenter om samfunnsutvikling, nødvendig energy produksjon, og klima forandringer. Oppgaven i sin helhet kan leses her:

https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2647383/Magnus%20Sk%C3%A5lhegg.pdf?sequence=1

WINDPLAN i UIA Magasinet

https://www.uia.no/om-uia/uia-magasinet/magasinartikler/utgjoer-snart-ti-prosent-av-norges-kraftproduksjon?fbclid=IwAR0O9VFGqQ7fVeccdGwo53QcYkmnmCxUzdUDwDH_TqAYDM8ZYkWlD6qVV48

I løpet av 2019 settes det rekord for norsk vindkraft med over 1.000 MW ny kapasitet, tilsvarende strøm til nær 200.000 husstander. Utbyggingstakten i norsk vindkraft har aldri vært høyere, selv om nye rekorder for kapasitetsøkning ble satt både i 2017 og 2018. 

«– Vi går inn i en tid der vi trenger en tydeligere politisk avklaring på hva vi vil med vindkraft i Norge.»

Mikeala Vasstrøm, førsteamanuensis

– Med dagens rammer er vindkraft lønnsomt i Norge, selv uten subsidier. Det ventes derfor fortsatt utbygging. 

Det sier førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging. Hun leder forskningsprosjektet Windplan, et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Danmarks Tekniske Universitet (DTU). 

– Det er ingen tvil om at vindkraft er kommet for å bli, og at vi vil se en videre utvikling og utbygging i overskuelig fremtid. I flere år vil dette først og fremst skje på land, med de utfordringer dette medfører, sier Vasstrøm. 

I prosjektet ser forskerne på hvordan politiske rammer og planleggingsprosesser påvirker hvordan folk aksepterer vindkraftutbygging. I tillegg ser de på hvordan planleggingsprosessene åpner eller lukker for deltakelse på grasrot- og kommunenivå, og hvilke aktører som faktisk blir hørt i  vindkraftutbyggingen i Norge. 

Etterlyser verdivalg 

Hanne Haaland, Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård, foto

VINDKRAFTFORSKERE: De forsker på politiske rammer og planleggingsprosesser rundt vindkraftutbyggingen i Norge. F.v.: Førsteamanuensis Hanne Haaland, førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm og professor Hans Kjetil Lysgård.

Forskerne ser nå en ny periode i historien om vindkraft i Norge. Tiåret fra 1998 til 2008 var på mange måter preget av tidlig teknologi og reguleringer fra samfunnet for å få det hele i bevegelse. I det neste tiåret, fra 2009 og til i dag, har klimafokuset vært ledende. Samtidig har det skjedd en markedstilpasning ved hjelp av el-sertifikatordningen, og en betydelig utvikling av teknologien.

 – Vi er på vei inn i en tid som sannsynligvis kommer til å bli preget av diskusjoner omkring behov for vindkraft, verdivurderinger knyttet til natur versus klima og fordeling av goder fra vindkraft og styringsregimer, sier Mikaela Vasstrøm.

I tillegg har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) laget et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land på oppdrag av Olje- og energidepartementet. Forslaget består av et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og et kart over de mest egnede områdene i Norge for vindkraft. Det er sommeren 2019 ute til høring landet rundt. 

Hvorfor mer vindkraft? 

– Vi går inn i en tid der vi trenger en tydeligere politisk avklaring på hva vi vil med vindkraft i Norge, og hvordan vi vil gjøre det, sier Mikaela Vasstrøm. 

«Vi er vant med å ha større lokal innflytelse på arealsaker i Norge, og når en ikke har det, kan det virke mer konfliktfremmende enn muligens nødvendig.»

Hans Kjetil Lysgård, professor

Spørsmålet er hvorfor skal vi ha mer vindkraft i Norge. Utbyggingene fører ofte med seg svært betente konflikter. Flere av disse vil skape store splittelser over lang tid, særlig lokalt, men også mellom ulike interesser i samfunnet. Samtidig har vi mer enn nok fornybar kraft i Norge til å dekke landets behov.

Ulike hensyn

– I den pågående debatten står mange ulike verdisyn mot hverandre, sier professor Hans Kjetil Lysgård, en annen av forskerne i Windplan-prosjektet.

Klima står mot natur, lokale hensyn står mot nasjonale, og det nasjonale står mot det internasjonale. Professoren mener vi ville vært tjent med en tydeligere verdiavklaring rundt hvorfor vi skal hamer vindkraft i Norge. I andre land er konfliktnivået mindre.

– I både Danmark og Skottland, som vi ser særlig på, har de ikke nok fornybar energi i eget land fra før. I Danmark har man heller ikke uberørt natur. I forbindelse med miljøaspektet har de derfor et tydeligere hvorfor-svar enn det vi har, sier Lysgård.

Fordelingsspørsmålet

Illustrasjon av egnede områder for vindmøller i Norge

NVE har laget et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Dette temakartet viser områdene NVE peker på som de mest egnede områdene for vindkraft på land i Norge. (Kilde: NVE)

Store økonomiske interesser er involvert. Eierskap- og fordelingsspørsmål knyttet til verdiene i vindkraften synes derfor også å komme sterkt de nærmeste årene.

Her har Norge sin en egen historie. Verdien i vannkraften ble i sin tid tatt ut først og fremst lokalt, og oljen nasjonalt.  Ønsker vi å gjøre noe tilsvarende med vindkraften i forbindelse med nye konsesjoner, eller vil vi gjøre noe annet?

– I dag eier for eksempel utenlandske investorer, som tyske pensjonsfond og andre, i underkant av 80 prosent av vindkraftselskapene som er virksomme i Norge. Hvordan vi organiserer dette fremover er også et verdivalg, sier Lysgård.

Liten lokal innflytelse

Forskerne peker også på det juridiske rammeverket rundt planprosesser knyttet til vindkraftutbygging, som er annerledes enn i saker som angår annen arealplanlegging i en kommune. I de fleste utbyggingssaker har en kommune stor juridisk påvirkning på utfallet gjennom Plan- og bygningsloven, men i vindkraftsaker er konsesjonsprosessen frikoblet fra denne loven.

– Det er faktisk litt spesielt at det i vindkraftsaker er slik at NVE og Olje- og energidepartementet, altså sentrale myndigheter, har så stor formell makt i saker som fysisk sett angår enkeltkommuner så sterkt. Vi er vant med å ha større lokal innflytelse på arealsaker i Norge, og når en ikke har det, kan det virke mer konfliktfremmende enn muligens nødvendig, sier Lysgård.

Spennende år

Forskerne ser frem til høringsfristen for NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land går ut, og debatten som ventes å komme ut av det.

– Dette er kommunenes og fylkeskommunenes, ja, alles mulighet til å komme med sine innspill til hvordan vi skal gå frem i det videre arbeidet med vindkraft på land i Norge, sier Mikaela Vasstrøm.

Vindkraft i Norge i dag

Norge har i dag 36 vindkraftverk med til sammen 625 turbiner.

  • Disse har en samlet installert ežekt på 1.749 megawatt (MW), og en årlig normalproduksjon på 5,5 TWh (milliarder kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til over 340.000 husstander.
  • I tillegg er det 16 nye kraftverk under bygging som vil mer enn fordoble dagens vindkraftproduksjon når de kommer i drift.
  • Videre har myndighetene gitt konsesjoner for bygging av ytterligere 39 vindkraftverk i Norge.